Velkommen som medlem

[Tehya]

Var på telttur i helga, jeg og hunden. Hun låg i forteltet heile natta, men jeg la henne utenfor teltet da jeg fyrte opp primusen inne i teltet på morgenen. Sikra henne med 500 kg stein, stålwaier og kraftig skrukarabin. Ikke sjans at hun skulle komme laus. Åt litt mat, hunden lå helt rolig og slappa av. Så sovna jeg litt, og når jeg våkna 45 min seinere var hun som sunket i jorda. Regn og vind ute, og sauer i dalen. Ikke noe bra.... Både waier, stei og skrukarabin var i samme stand som da jeg festa hunden, det såg ut som om noen hadde klipsa løs karabinen fra halsbandet og lagt hele greia fint fra seg. Jeg kan ikke ha skrudd karabinen skikkelig igjen, og så har den på mirakuløst vis åpna seg...

Så det var på med skoa, ta ei brødskive i handa og gå rundt i fjellet. Ropte på hunden, sjekka sauer i nærheten, men så ikke snurten av hverken hund eller urolig sau. En time seinere var det bare å innse at hun var vekk, og ringe til familien etter forsterkninger. Ringte politiet og sa fra, leita hele dagen og i over en mils omkrets.

Enda med tragisk resultat: Totalt tre døde og to skadde. Har leita etter flere skadde i ettertid, men ikke sett noe. Bonden var den som til slutt fant hunden, hun satt ved bilene og venta da han kom ei stund etter at vi ringte han, hunden logra og la seg rett på rygg i ekte malamutestil. Han slapp henne inn i bilen og venta til vi kom.

Vi forventa egentlig at han kom til å skyte henne med en gang han så henne, eller i alle fall kreve henne avliva. Men han ville ikke stille noen krav, det var opp til oss hva vi ville gjøre. Var det hans hund hadde han derimot avliva henne med en gang.... Så da kommer vi til det vanskelige.

Vi er fullt på det rene med at det blir uaktuelt å ha henne med dersom vi flytter hit, da vi aldri kan garantere 100% at hun ikke kommer seg løs en gang til, og vi vet hva som skjer om hun gjør det. Vi visste jo hva konsekvensen ville bli om hun kom løs, og har derfor alltid hatt henne i bånd. Men nå har hun jo erfaring av å drepe sau, og synes vel det var det beste hun noen gang har gjort. Det er jo ikke dermed sagt at avliving er løsninga. Det ville være veldig synd, hunden er utrolig flott, lærevillig og vennligsinna og hele pakka. Men vi føler på ansvaret vi har, både overfor sauebønder og hund...

Har dere erfaringer med hund som har tatt sau? Forandrer hunden seg? På flere måter enn å bli mer jaktlysten? Kan bitehemninger ha forsvunnet slik at hun lettere biter andre hunder eller til og med folk? Hadde et dårlig møte med nabohunden i går, noe som ikke har vært noe problem tidligere. (Men kan selvsagt ikke utelukke at det var jeg som ubevisst utstrålte en forandra sinnsstemning og på en eller anna måte framkalla situasjonen før jeg i det hele tatt hadde tenkt en tanke om det).

[lasse]

Jeg har ikke førstehånds erfaring med mutter som har tatt sau, men har i mine år i miljøet fått vite om et par tilfeller. Våre bikkjer ble sluppet ut av utenforstående og de drepte og spiste en nabos kanin.
Elste tispen har også klart å slite seg og jaget hjort. Vi lærer og er mere påpasselig med alt og overlater ingenting til tilfeldighetene lengre. min erfaring er at noen mutter har jaktinstinktet sterkt innebygget og at de ikke blir værre med at de har fått jaktet. men noen vil nok få merlyst til jakt etter å ha lykkes. Uansett må ikke hunden være løs.

Avliver dere denne og får en ny mutte, vil den også drepe sau om den kommer løs.(mest sannsynlig).

Jeg personlig ville sett det an og se om hunden endrer adferd. dobbel og trippelsikre alt utstyr når en er på tur....

PS! Jeg må berømme bonden som ikke ville avlive.. Mulig det er håp i bondestanden... men å erstatte sauene vil jo være på sin plass. Lykke til.

[Tehya]

Nei, hunden har jo ikke egentlig gjort noe galt, hun gjorde bare det instinktet fortalte henne. Og jeg tror ikke det ville bli særlig mer populært blant bøndene med en ny malamute, selv om de ikke bestemmer over oss og den hunden evt ville ha en liten risikofaktor mindre. Så det er enten å beholde denne malamuten, eller få en ny rase dersom vi må implassere henne og skulle ha lyst på ny hund en gang i framtida. ( Men jeg ser ingen andre raser som kan måle seg med malamute... )

Kjenner bonden fra før av, jeg var avløser for han da jeg bodde hjemme, og det kan jo ha noe med saken å gjøre. Han kjenner nok meg som en ansvarsfull person (om jeg får si det sjøl), og hadde kanskje hatt en annen innstilling om det ver noen andre. Hadde det derimot vært hvilken som helst av de andre i området, er jeg ikke i tvil om at vi ikke hadde hatt hund nå...

Sauene skal selvsagt erstattes, vi hjelper til og leiter etter skadde/drepte sauer for å gjøre det vi kan, og blomster som takk for måten vi har blitt behandla.. Tar ikke lett på dette. Jeg ser ikke avliving som noen løsning, hvis ikke noe har slått slint i hodet på hunden og hun ikke er seg selv i "utfordrende" situasjoner. Men dette må vi finne ut av, er ikke innstilt på noen forhasta tiltak. Enten lar vi være å flytte hit, eller så må det bli omplassering. Kjenner et sterkt press fra bygdefolket, men vi har jo et ansvar for hunden også, og kan ikke bare kvitte oss med henne pga manglende popularitet i bygda. Et liv der hun ikke kan være med på turer fordi alle grunneigerene i området forbyr oss å ta henne inn på deres område, blir derimot heller ikke noe godt liv for en malamute som fortjener å få brukt kroppen og være med i friluftslivet. Så vi synes ikke det er noen lett situasjon. Bygdesamfunnet er ikke særlig stort, og omtrent alle er bønder eller har foreldre som er bønder.
Vi vil i alle fall prøve å kartlegge hvordan hun reagerer på andre hunder, husdyr hun tidligere ikke har reagert på etc, dersom det skulle bli aktuelt med omplassering.

Men det er med tanke på dette vi vil spørre om råd fra folk som har erfaring/kunnskap om emnet, hvilke tegn man evt skal være obs på slik at vi ikke utfordrer skjebnen alt for mye... På den andre side vil vi være forsiktige med å være for mye på vakt akkurat nå, vi jo ikke fremkalle reaksjoner fordi vi begynner frykte at de skal inntreffe..

[lasse]

Så lenge hunden er i bånd, skal bøndene drite i om du går på utmarken deres... Her i Norge er det noe som heter allemannsretten, og det vil si at alle kan ferdes hvor de vil i utmarken uansett hvem som eier den.

[SnowTrain]

Hei dette var en kjedelig sak. Men jeg vil bare si at det som er skjedd er skjedd. Du må ikke la deg presse av bygdesamfunnet der det skjedde. Bare husk på å ha den i bånd uannsett hvor du går, og når du setter den fra deg så sett den i kjetting! Jeg tror jeg hadde tatt med meg hunden og oppsøkt sau så fort som mulig for å i rette sette hunden på at den ikke har lov til det. Jeg selv har ett par som jeg var på sauesanking med, og de er helt gal når det gjelder sau. No bor jeg inne på skogen hvor det er sluppet 5000 sau og alle ligger bare og ser på de og slapper av. Trening er eneste måte tror jeg. Ikke avliv eller omplasser den, jeg ville ikke gjort det, jeg hadde som sagt tatt den med og oppsøkt sau for å se hvordan den reagerer og få i rette satt den så fort som mulig. Viss den er lære villig så skal det gå bra. LYKK TIL

[SnowTrain]

En ting til er jeg enig med Lasse på andre innlegg. Det er fri ferdsel i all utmark i Norge. Der en bonde har gjerdet inn er som sagt innmark og der kan han nekte deg i å gå. Kos deg masse med MUTTE hunden din du. Altid ta forhånds regler. LYKKE TIL

[Hallingmutten]

Vedr. inn og utmark.
Det har ingenting med inngjerding å gjøre om et område regnes som innmark. For at det skal regnes som innmark må det være oppdyrket. Meningen med lov om ferdsel i innmark er å verne om produksjonsarealer(dyrket mark). I vinterhalvåret er det fullt lovlig å gå i innmark uten grunneiers samtykke, men man kan ikke stoppe for å raste og lignende.

[Tehya]

Takk for svar... Ang. innmark/utmark er det jo en ting hva man rent rettslig kan gjøre, og en annen ting hvor mye man vil stå på akkurat de krava i ei bygd med 300 innbyggere der minst 70% er sauebønder.

Vi har jo ikke flytta hit enda, og det er noe med å tilpasse seg litt til stedet man flytter til.. Så vi får se, det er ikke verre enn å flytte en litt anna plass, eller leve med å måtte forsvare seg overfor naboene de neste åra.

Men da tolker jeg dere rett når jeg forstår det som at hunder ikke forandrer seg på noen måte, bortsett fra muligens økt jaktlyst?

[lasse]

det er hvertfall min oppfattning.. mulig den er feil.. men tror det til det motsatte er bevist..

[skogtrollet]

Jeg tror ikke du trenger og frykte noe annet enn mulig økt jaktlyst, nei. Og hvorfor skulle du? Hunder er smarte og har ikke noe problem med og skille byttedyr fra mennesker eller lekekompiser.

Hunden min tok ei katt før jul, men har ikke merka noe på han i ettertid. Ikke økning i jaktlyst heller. Det er en utrolig lei situasjon, men jeg tror det beste er og ikke tenke for mye på det. Ikke begynn og kartlegg hunden, det vil mest sannsynlig kun føre til at du/dere smitter over bekymring på hunden. Er det noe endring i adferd vil du nok merke det ganske kjapt selv om du bare fortsetter som du gjorde før.

[Gisle Uren]

Jeg har førstehåndserfaring med hund som tar sau. Den første grønlandshunden min kom seg løs ved et lignende uhell til det du har beskrevet, og tok sau. Tre drepte og to skadete dyr var resultatet.

Saueeieren var nabo til der jeg leide hus og kjente både meg, hunden og hundeholdet mitt på forhånd. Takket være dette forsto han at dette var et hendelig uhell, dette er faktisk måten han selv beskrev det på, og at noe lignende kunne skje med hvem som helst. Jeg betalte erstatning for de døde dyrene samt dyrlegeregning for de som bare hadde bittskader. På toppen av de hele fikk jeg beholde skrottene som hundefor da de ikke kunne brukes til annet likevel. Verken politi eller media ble involvert.

Hunden levde lykkelig i mange år etter denne episoden. Jeg merket overhodet ingen endring i hundens atferd overfor sau, andre dyr eller mennesker i etterkant. Verken dagen etter eller i ukene, månedene og årene etter. Hunden var akkurat den samme viltre og godmodige hunden som før.

Det var faktisk to elgjegere som oppdaget hva som hadde skjedd og som kom over hunden mens han var i full gang med å nyte festmåltidet sitt. De fikk kalt hunden til seg og beskrev ham som en særdeles kosete og trivelig hund som kom bort med en gang de lokket. Dette er jo heller ikke en ukjent beskrivelse av polarunder.

De aller fleste polarhunder jakter og dreper byttet sitt dersom de får sjansen, det vet alle vi som driver med denne typen hund. Det er de medfødte instinktene som får hundene til å jakte. Disse blir ikke endret eller forsterket av at hunden ”får smakt blod”. Dette er en gammel, men dessverre meget utbredt missoppfatning. Hovedforskjellen på de hundene som har tatt sau og de som ikke har gjort det, er utelukkende hvorvidt de har fått tilstrekkelig anledning eller ikke.

Hunden min fungerte godt som lederhund i mange år og passerte greit storfe, sau og tamrein på relativt kort avstand uten å gjøre utfall når vi var ute og kjørte.

Den viktigste lærdommen jeg satt igjen med etter dette var at karabinkroker, uansett type, kan svikte. De skumleste er BGB-krokene fordi ved riktig vridning på halsbåndet så presser metallringen seg over låseklakken og vips så er hunden løs. Messingkroker er da langt sikrere, men jeg har også opplevd at en hund har kommet løs fra disse. Sikrest er skrukarabiner, men over tid har disse også en tendens til å skru seg opp. Gå derfor aldri forbi hunden uten å sjekke om karabinen er skrudd forsvarlig igjen.

En solid hundegård, gjerne med sluse og da to dører for å komme inn og ut, er det eneste som er tilstrekkelig sikkert over tid.

Gisle

[unni&jon]

Hundene våre er og blir rovdyr. De forandrer seg ikke om de skulle få en slik erfaring som det snakkes om her.
Jeg vokste opp med jakt hunder og en av våre engelsk settere drepte et rådyr en vinter med mye snø. Ingen endring i hans personlighet heller
Det ble jo sagt tidligere at man ikke måtte gi hunder rått kjøtt... Det kunne gjøre dem blodtørstige